|
Imi
Lichtenfeld
Imi Sde-Or (Lichtenfeld) ble født den
26. mai 1910 i Bratislava der han senere
vokste opp. Faren Samuel rømte hjemmefra
når han var 13 år og begynte på et
sirkus, der han begynte med bryting og
vektløfting. Han var sirkusets“sterke
mann”.
Der målte han krefter med forskjellige
mennesker i de byene sirkuset besøkte.
Han kjente trolig allerede til
ulike selvforsvar og kampteknikker samt
en del bryting.
Imi ble født inn i ett hjem der sport,
selvforsvar og politiarbeide var vanlig,
fordi hans far når han sluttet på
sirkuset startet den første Atletklubben
i Bratislava. Der kunne man trene
styrkeløft og bryting. Han var også
leder for politiets etterforskere i
Bratislava og var ansvarlig for
opplæring av selvforsvarsteknikker,
taktikk og teknikker for pågripelse av
forbrytere.
I
ungdommen ble Imi trent av sin far. De
hadde en god del utstyr for trening
hjemme, som hans far benyttet seg av når
han trente Imi. I hagen trente Samuel
politiet og da benyttet han seg av Imi
for å vise de forskjellige teknikkene og
hvor enkelt det var å få disse til å
fungere. På denne måten kunne Imi trene
på teknikkene og lære seg disse.
Litt senere i sin ungdom begynte Imi å
trene innen forskjellige typer
idrettsgrener. Hovedsakelig bryting,
boksing og turn. Da han var 19 år gammel
vant han tre internasjonale mesterskap i
disse tre idrettene. Under perioden som
aktiv utøver, vant han mange mesterskap,
blant annet over Tyske og Europeiske
mestere. Imi konkurrerte i weltervekt
(66-67 kg), og ansås å være en av de tre
beste bryterne i den vektklassen. Fra og
med 1929 konsentrerte han seg om
brytingen og var med å konkurrerte for
det Slovakiske landslaget fram til 1939.
Da gikk han over til å være med som
trener.
I
1936 begynte Nazismen å spre seg i
Europa og kom også til Bratislava, der
den jødiske befolkningen fikk problemer
på grunn av jødisk-fiendtlige elementer
i byen. Før disse konfliktene oppsto,
hadde ikke Imi hatt noe særlig kontakt
med den jødiske befolkningen fordi at
hans familie ikke var religiøse. Han
hadde mest kontakt med sine venner innen
idrett og skole og disse var ikke jøder.
Når problemene begynte å bli merkbare
for jødene, ble Imi leder for en gruppe
jødisk ungdom, som så det som sin plikt
å beskytte den jødiske bydelen i
Bratislava.
Under denne perioden, var det en del av
hverdagen å slåss i gatene for Imi.
Mange av slagsmålene var både rå og
brutale. I disse slagsmålene gjorde han
seg så bemerket, at da Nazistene rykket
inn i landet begynte jorden å brenne
under føttene hans for alvor. Kun med
nød og neppe klarte Imi å flykte med
flodprammen Petcho, og kom etter hvert
frem til Palestina. Under den lange og
vanskelige reisen fikk Imi en infeksjon
i øret og man måtte skjære opp ansiktet
hans med en kniv for å få bukt med
infeksjonen.
Dette reddet livet hans.
Etter att Imi hadde kommet seg etter
infeksjonen og operasjonen, sluttet han
seg til den Tsjekkiske Fremmed-
legionen, som da sto under Britisk
styre. Der tjenestegjorde han i ca. ett
år. Under tiden i Legionen var han både
i Syria, Libanon, Egypt og Palestina,
men etter ett år ønsket han å forlate
militærlivet og slå seg ned i Palestina.
Fordi han hadde tjenestegjort under
Britisk flagg, fikk han ett pass slik
att han kunne komme inn i Palestina på
lovlig måte. Han kom till Palestina 1942
og tok forskjellige strøjobber. I 1944
sluttet han seg til Hagannah (den
daværende motstandsbevegelsen). Der
trente ham medlemmene isvømming,
livredning, knivfighting og hvordan de
skulle forsvare seg mot knivangrep.
Når Israel Defense Force ble grunnlagt i
1948, ble Imi sjefsinstruktør innen
“Hand To Hand Combat” og fysisk trening
for IDFsinfanteri.
Tidlig på 50-tallet begynte Imi å skape
det systemet som skulle utvikle seg til
det vi i dag kjenner som Krav Maga. På
den tiden var det ikke et system i
ordets rette forstand, men heller
enkeltstående teknikker som løsninger på
konkrete situasjoner. Systemet ble laget
for å kunne læres ut under en begrenset
tidsperiode, fordi at soldatene ikke
hadde så mye tid til å trene på det.
Militæret var fattige og hadde verken
tid eller penger å investere i
soldatene.
Derfor var det ett krav at teknikkene
skulle ha en kort
innlærningsperiode og det lå helt i
Imi,s natur å skape enkle og effektive
løsninger på problemene. Samtlige
teknikker ble testet teoretisk, praktisk
og på slagfeltet.
Imi, s erfaringer førte til det som ble
den første Krav Maga instruksjonsboken.
Senere kom den andre utgaven av
instruksjonsboken, som ligner dagens
teknikker mye mer enn sin forgjenger.
Imi var et geni på å finne den beste,
enkleste og meste effektive løsningen på
konkrete selvforsvarsrelaterte
situasjoner.
Imi forlot militærlivet i 1964 i en
alder av 54 år.
Han åpnet to Krav Maga-skoler, en i
Netanya og en i Tel Aviv. Der forandret
og modifiserte han systemet slik at det
ble tilpasset sivilt bruk. Han ville at
både barn og ungdom skulle lære sig
selvforsvar og til å begynne med lærte
han ut Krav Maga till ulike grupper
(barn, ungdom og voksne mennesker). Han
lærte bort mest selvforsvar og lite
fighting. Han ville ikke lære ut
fighting på et tidlig stadium, fordi at
han mente det var for farlig uten
regler.
Som treningsuniform hadde man i
begynnelsen militærskjorter som Imi ga
till sine elever. Han lærte dem med
slag, spark, grep, og kast å forsvare
seg mot kniv, slagvåpen, pistoler og så
videre. Senere ville han at Krav Maga
skulle sammenlignes mer med en kampsport
og man begynte å bruke Judo-gi under
trening og han laget et beltesystem. Imi
fortsatte å drive skolene i ca. ti år
fram til 1974.
Samme år ga han de to skolene til to av
sine mer avanserte instruktører, som
fortsatte at lære ut det Imi hadde
utviklet under 50-60- og 70-tallet. Selv
fortsatte Imi å undervise i Krav Maga på
lørdager.
Den 8. Januar 1998 forlot Imi Sde-Or
(Licthenfeld) oss i en alder av 88 år.
Jeg har lagt ut denne informasjonen om
Imi Lichtenfeld på vår hjemmeside fordi
at selv om jeg aldri møtte Imi, har jeg
snakket med mennesker som har møtt ham
og kjente ham personlig.
Jeg nevner i den forbindelse John
Johannessen fra Krav Maga Norge og
Shihan Raffi Liven.
Sammen med informasjon som jeg har
funnet på internett og at jeg som
menneske og selvforsvarsinstruktør mener
å forstå hvile ideer og tanker som Imi
hadde, føler jeg alikevel at jeg kjenner
Imi Licthenfeld.
Dette er skrevet i respekt for Imi
Lichtenfeld og det han står for. For meg
er han et forbilde og det er med sorg
i hjertet jeg beklager at jeg aldri selv
fikk møte ham.
Jeg håper at jeg med denne
informasjonen kan formidle videre til
andre den respekt jeg har for Imi
Lichtenfeld.
    |